Stikkord: smeltede loddetinnet

Solvlodding Av Messing

Arne

Solvlodding av Messing: Din Komplekse Guide til Mestring

Velkommen til vår omfattende ressurs om solvlodding av messing. Enten du er en erfaren profesjonell eller en ivrig hobbyist, vil denne dyptgående veiledningen utstyre deg med all den nødvendige kunnskapen for å utføre sterke, pålitelige og estetisk tiltalende loddinger på messingkomponenter. Vi vil utforske de intrikate detaljene i forberedelse, materialvalg, selve loddeprosessen, etterbehandling og sikkerhetstiltak. Målet vårt er å gi deg en så grundig forståelse at du kan overgå selv de høyeste standardene innen messinglodding.

Grunnleggende Forståelse av Messing og Solvlodding

Messing, en legering av kobber og sink, er kjent for sin utmerkede bearbeidbarhet, korrosjonsbestandighet og attraktive gyldne farge. Sammensetningen av messing kan variere, noe som påvirker dets smeltepunkt og loddeegenskaper. Forståelsen av de spesifikke egenskapene til messingtypen du arbeider med er avgjørende for en vellykket loddeprosess.

Solvlodding, i motsetning til sveising, er en sammenføyningsprosess som bruker et smeltet fyllmateriale, kjent som loddetinn, med et smeltepunkt over 450 °C (840 °F), men lavere enn basismaterialene (i dette tilfellet messingkomponentene). Kapillærvirkning trekker det smeltede loddetinnet inn i spalten mellom de nøye tilpassede overflatene som skal sammenføyes, og danner en sterk metallurgisk binding når det stivner. Denne metoden gir sterke, lekkasjesikre og korrosjonsbestandige skjøter, noe som gjør den ideell for en rekke bruksområder, fra rørleggerarbeid og HVAC-systemer til elektronikk og smykkelaging.

Nødvendig Utstyr og Materialer for Solvlodding av Messing

For å utføre solvlodding av messing på en effektiv og sikker måte, er det viktig å ha riktig utstyr og materialer tilgjengelig. Her er en detaljert oversikt:

Loddebrenner og Varmekilde

Valget av varmekilde avhenger av størrelsen på arbeidsstykket og omfanget av loddejobben. Vanlige alternativer inkluderer:

  • Propanbrenner: Ideell for generelle loddeoppgaver og større komponenter. Gir tilstrekkelig varme for de fleste messinglegeringer.
  • MAPP-gassbrenner: Gir en høyere flammetemperatur enn propan, noe som kan være fordelaktig for tykkere messing eller legeringer med høyere smeltepunkt.
  • Oksygen-acetylenbrenner: Brukes for industrielle applikasjoner og krever mer erfaring, men gir den høyeste flammetemperaturen for krevende oppgaver.
  • Loddestasjon med varmluft: For mindre, delikate messingkomponenter, spesielt innen elektronikk. Gir presis varmekontroll.

Sørg for at brenneren er i god stand og har riktig dyse for oppgaven.

Loddetinn for Messing

Valget av loddetinn er kritisk for styrken og integriteten til loddeskjøten. For messing brukes ofte legeringer som inneholder sølv, da de gir utmerket flyt, styrke og korrosjonsbestandighet. Vanlige typer inkluderer:

  • Sølvloddetinn (Ag): Tilgjengelig i forskjellige sammensetninger (f.eks. Ag45, Ag56), med varierende smeltepunkter og flytegenskaper. Høyere sølvinnhold gir generelt bedre styrke og korrosjonsbestandighet.
  • Fosforkobberloddetinn (BCuP): Selvsmeltende og krever vanligvis ikke flussmiddel ved lodding av kobber til kobber. Kan også brukes til messing, men vær oppmerksom på mulig sprøhet i skjøten hvis fosforinnholdet er høyt.
  • Messingloddetinn (CuZn): Har en farge som ligner på messing og brukes ofte for estetiske formål, men er generelt svakere enn sølvloddetinn. Krever alltid flussmiddel.

Velg et loddetinn som er kompatibelt med messingtypen og applikasjonen.

Flussmiddel for Messinglodding

Flussmiddel er et kjemisk middel som er avgjørende for en vellykket solvlodding. Det har flere viktige funksjoner:

  • Renser overflaten: Fjerner oksider og andre forurensninger fra messingoverflaten, noe som sikrer god vedheft av loddetinnet.
  • Forhindrer oksidasjon: Beskytter overflaten mot ytterligere oksidasjon under oppvarming.
  • Fremmer flyt: Reduserer overflatespenningen til det smeltede loddetinnet, slik at det kan flyte jevnt inn i skjøten ved kapillærvirkning.

For lodding av messing anbefales spesifikke flussmidler som er designet for ikke-jernholdige metaller. Disse er ofte boraksbaserte eller inneholder andre aktive kjemikalier. Flussmiddel er tilgjengelig i forskjellige former, inkludert pulver, pasta og væske. Følg produsentens instruksjoner for bruk og påføring.

Verktøy for Forberedelse og Etterbehandling

Flere verktøy er nødvendige for å forberede messingkomponentene før lodding og for å rengjøre og inspisere skjøten etterpå:

  • Rengjøringsverktøy: Stålull, smergelpapir, fil, stålbørste for mekanisk rengjøring av overflater.
  • Avfettingsmiddel: Aceton, isopropanol eller kommersielle avfettingsmidler for å fjerne olje, fett og annen organisk forurensning.
  • Klemmer og jigger: For å holde komponentene sikkert på plass under lodding og sikre riktig justering.
  • Varmebestandig underlag: Brannsikker matte eller murstein for å beskytte arbeidsbenken.
  • Skrapeverktøy eller børste: For å fjerne flussmiddelrester etter lodding.
  • Inspeksjonsverktøy: Lupe eller mikroskop for detaljert inspeksjon av loddeskjøten.

Personlig Verneutstyr (PVU)

Sikkerhet er avgjørende ved solvlodding. Følgende PVU er obligatorisk:

  • Vernebriller eller ansiktsskjerm: For å beskytte øynene mot gnister, sprut av smeltet metall og skadelig lys.
  • Varmebestandige hansker: For å beskytte hendene mot varme og brannskader.
  • Forkle eller beskyttende klær: For å beskytte kroppen mot varme og sprut.
  • Åndedrettsvern: Ved lodding i dårlig ventilerte områder for å unngå innånding av skadelig røyk.

Sørg for at PVU er i god stand og brukes riktig under hele loddeprosessen.

Steg-for-Steg Guide til Solvlodding av Messing

Følg disse detaljerte trinnene for å oppnå vellykkede loddinger av messing:

Trinn 1: Grunnleggende Forberedelse av Messingoverflatene

En grundig forberedelse av messingoverflatene er avgjørende for en sterk og pålitelig loddeskjøt. Dette innebærer både mekanisk rengjøring og avfetting:

  1. Mekanisk Rengjøring: Bruk stålull, smergelpapir eller en fil for å fjerne all synlig smuss, oksider, maling eller andre belegg fra overflatene som skal loddes. Målet er å oppnå en blank, metallisk overflate. Vær spesielt oppmerksom på områdene som vil være i kontakt med loddetinnet. For vanskelig tilgjengelige områder kan en liten stålbørste være nyttig.
  2. Nøyaktig Tilpasning: Sørg for at messingkomponentene passer tett sammen. Ideelt sett skal det være en liten, jevn spalte (vanligvis mellom 0,05 mm og 0,15 mm) mellom dem for å tillate kapillærvirkning av det smeltede loddetinnet. Bruk klemmer eller jigger for å holde komponentene i riktig posisjon og med riktig avstand under hele loddeprosessen. Feiljustering kan føre til svake eller ujevne loddinger.
  3. Avfetting: Selv etter mekanisk rengjøring kan det være olje, fett eller fingeravtrykk på overflatene. Disse forurensningene kan hindre loddetinnet i å flyte ordentlig og redusere kvaliteten på skjøten. Bruk et egnet avfettingsmiddel, som aceton eller isopropanol, på en ren klut og tørk grundig over alle overflatene som skal loddes. Sørg for at avfettingsmiddelet har fordampet fullstendig før du fortsetter.

Trinn 2: Påføring av Flussmiddel på Messingoverflatene

Riktig påføring av flussmiddel er essensielt for å sikre en ren og oksidfri overflate under oppvarming, og for å fremme god flyt av loddetinnet:

  1. Velg Riktig Flussmiddel: Som nevnt tidligere, velg et flussmiddel som er spesielt formulert for lodding av messing. Les produsentens instruksjoner nøye for å sikre riktig bruk.
  2. Jevn Påføring: Påfør flussmiddelet jevnt på alle overflatene som skal varmes opp og i området der loddetinnet skal flyte. Bruk en pensel eller applikator som følger med flussmiddelet. Sørg for at hele skjøteområdet er dekket med et tynt, jevnt lag. Unngå å påføre for mye flussmiddel, da dette kan føre til gassbobler i loddeskjøten.
  3. Tidspunkt for Påføring: Påfør flussmiddelet rett før oppvarming for å maksimere dets effektivitet. Hvis det går lang tid mellom påføring og oppvarming, kan flussmiddelet tørke ut eller miste noe av sin virkning.

Trinn 3: Oppvarming av Messingkomponentene

Gradvis og jevn oppvarming er nøkkelen til en vellykket lodding. Målet er å bringe messingkomponentene opp til loddetemperatur uten å overopphete dem:

  1. Start Oppvarmingen Forsiktig: Bruk loddebrenneren med en moderat flamme og begynn å varme opp de tykkeste delene av messingkomponentene først. Dette sikrer at hele området når loddetemperatur samtidig. Beveg flammen jevnt over området som skal loddes for å unngå lokal overoppheting.
  2. Overvåk Flussmiddelet: Flussmiddelet vil gjennomgå en rekke endringer når det varmes opp. Det vil smelte, boble og deretter bli klart eller glassaktig når det er aktivt. Dette indikerer at messingoverflaten er ren og klar for loddetinn. Hvis flussmiddelet blir brunt eller forkullet, er det et tegn på overoppheting.
  3. Oppnå Riktig Temperatur: Test temperaturen ved å forsiktig berøre loddetinnet mot skjøteområdet. Hvis messingkomponentene er tilstrekkelig varme, skal loddetinnet smelte umiddelbart ved kontakt og trekkes inn i spalten ved kapillærvirkning. Unngå å smelte loddetinnet direkte med flammen; varmen skal komme fra messingkomponentene.

Trinn 4: Tilførsel av Loddetinn i Skjøten

Når messingkomponentene har nådd riktig temperatur, kan loddetinnet tilføres:

  1. Kontaktpunkt: Før loddetinnet inn i skjøten der messingkomponentene møtes. Hold loddetinnstangen mot det oppvarmede området, nær, men ikke direkte i flammen.
  2. Kapillærvirkning: Det smeltede loddetinnet skal trekkes inn i hele skjøten ved kapillærvirkning. Beveg loddetinnstangen langs hele lengden av skjøten for å sikre en jevn fordeling av loddetinnet.
  3. Unngå Overfylling: Tilfør akkurat nok loddetinn til å fylle spalten og danne en liten fillet rundt skjøten. Overflødig loddetinn gir ikke en sterkere skjøt og kan være vanskelig å fjerne.
  4. Jevn Flyt: Sørg for at loddetinnet flyter jevnt og uten avbrudd. Hvis loddetinnet perler seg eller ikke vil flyte, kan det indikere at overflaten ikke er ren nok eller at temperaturen ikke er tilstrekkelig.

Trinn 5: Avkjøling og Rengjøring av Loddeskjøten

Etter at loddingen er fullført, er det viktig å la skjøten avkjøles riktig og deretter rengjøre den for å fjerne flussmiddelrester:

  1. Rolig Avkjøling: La loddeskjøten avkjøles naturlig i luften. Unngå å kjøle den ned raskt med vann eller andre metoder, da dette kan svekke skjøten. Hold komponentene i ro under avkjølingen for å unngå bevegelse som kan forstyrre stivningsprosessen

Slaglodd

Arne

Slaglodd

Slaglodd: En Omfattende Guide til Historie, Bruk og Moderne Anvendelser

Slaglodd, et begrep som kanskje ikke umiddelbart vekker gjenklang hos alle, representerer en fundamental teknikk innen metallbearbeiding og sammenføyning. Denne metoden, som har røtter som strekker seg århundrer tilbake, spiller fortsatt en kritisk rolle i en rekke moderne industrier, fra elektronikkproduksjon til smykkedesign og avanserte industrielle applikasjoner. I denne omfattende guiden vil vi dykke dypt inn i slagloddets verden, utforske dets historie, de ulike materialene som brukes, de detaljerte prosessene involvert, og de mange moderne anvendelsene som gjør det til en uunnværlig teknikk.

Slagloddets Historiske Utvikling: Fra Antikken til Moderne Tid

Slaglodd

Slagloddteknikken har en lang og fascinerende historie som kan spores tilbake til antikken. Arkeologiske funn indikerer at tidlige sivilisasjoner, som egypterne og romerne, brukte primitive former for lodding for å sammenføye metaller i smykker, verktøy og til og med våpen. Disse tidlige formene for lodding involverte ofte bruk av gull eller kobberbaserte legeringer som ble smeltet for å skape en sterk binding mellom de metalliske komponentene. Prosessen var sannsynligvis svært arbeidsintensiv og krevde betydelig dyktighet og erfaring.

Tidlige Former for Lodding i Antikken

De tidligste bevisene på lodding finnes i arkeologiske utgravninger som har avdekket gjenstander fra flere tusen år siden. I det gamle Egypt ble lodding brukt til å lage intrikate smykker og dekorative gjenstander. Gull var et vanlig loddemateriale på grunn av dets lave smeltepunkt og motstand mot korrosjon. Tilsvarende brukte romerne lodding i konstruksjonen av akvedukter og andre ingeniørprosjekter, selv om de teknikkene som ble brukt var betydelig mer rudimentære enn dagens metoder. Disse tidlige formene for lodding var avgjørende for å skape komplekse metallkonstruksjoner som ikke kunne oppnås ved smiing alene.

Middelalderen og Utviklingen av Nye Legeringer

I middelalderen fortsatte loddeteknikken å utvikle seg, selv om fremgangen var relativt langsom. Smelter og metallurger begynte å eksperimentere med forskjellige metalllegeringer for å forbedre styrken og smeltepunktet til loddematerialene. Tinn og bly ble vanligere komponenter i loddelegeringer, spesielt for enklere applikasjoner. Håndverkslaug spilte en viktig rolle i å videreføre og forbedre loddeteknikkene, og kunnskapen ble ofte overlevert fra mester til lærling gjennom generasjoner.

Renessansen og Den Industrielle Revolusjonen: Teknologiske Sprang

Renessansen brakte med seg en økt interesse for vitenskap og teknologi, noe som også påvirket utviklingen av loddeteknikker. Med den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet skjedde det betydelige fremskritt innen metallurgi og produksjonsprosesser. Nye metoder for metallraffinering og legeringsutvikling førte til fremstilling av mer pålitelige og effektive loddematerialer. Utviklingen av nye varmekilder, som gassbrennere, revolusjonerte loddeprosessen, gjorde den raskere og mer kontrollert.

Slaglodd

Det 20. og 21. Århundre: Moderne Slagloddteknologi

Det 20. og 21. århundre har vært vitne til en eksplosiv utvikling innen slagloddteknologi. Fremveksten av elektronikkindustrien har drevet behovet for stadig mer sofistikerte loddemetoder og materialer. Utviklingen av blyfrie loddelegeringer, på grunn av miljømessige bekymringer, har vært en betydelig innovasjon. Moderne slagloddprosesser inkluderer avanserte teknikker som overflatefeste (SMT) og bølgeLodding, som muliggjør effektiv og pålitelig sammenføyning av komponenter på kretskort. I tillegg har utviklingen av spesialiserte flussmidler og loddestasjoner med presis temperaturkontroll forbedret kvaliteten og påliteligheten til loddeforbindelser betydelig.

Grunnleggende Prinsipper for Slaglodd: Hvordan Metaller Forenes

Slaglodd er en metallurgisk prosess der to eller flere metaller forenes ved hjelp av et smeltet fyllmateriale, kjent som loddetinn, som har et lavere smeltepunkt enn basismaterialene som skal sammenføyes. I motsetning til sveising, der basismaterialene selv smelter og blandes, forblir basismaterialene faste under loddeprosessen. Den sterke bindingen som oppstår skyldes en metallurgisk reaksjon mellom det smeltede loddetinnet og overflaten av basismaterialene, en prosess som kalles vedheft eller wetting.

Smeltepunkt og Legeringer: Nøkkelen til Effektiv Lodding

Valget av loddetinn er kritisk for en vellykket loddeforbindelse. Loddetinnet må ha et smeltepunkt som er tilstrekkelig lavt til å smelte uten å skade basismaterialene, men også høyt nok til å sikre at forbindelsen er sterk og tåler de forventede driftsforholdene. Loddetinn er ofte legeringer, som er blandinger av to eller flere metaller, designet for å oppnå spesifikke egenskaper som lavt smeltepunkt, høy strekkfasthet og god elektrisk ledningsevne. Vanlige komponenter i loddelegeringer inkluderer tinn, bly, kobber, sølv og vismut.

Vedheft og Kapillærvirkning: Mekanismene Bak Bindingen

Når det smeltede loddetinnet kommer i kontakt med de oppvarmede basismaterialene, sprer det seg over overflaten og trenger inn i de små ujevnhetene. Denne spredningen, kjent som vedheft eller wetting, er avgjørende for å skape en sterk metallurgisk binding. En god vedheft sikrer at loddetinnet danner en kontinuerlig film over overflaten av basismaterialene, noe som maksimerer kontaktområdet og styrken i forbindelsen. Kapillærvirkning spiller også en viktig rolle i loddeprosessen, spesielt ved sammenføyning av tette toleranser. Det smeltede loddetinnet trekkes inn i de smale spaltene mellom de oppvarmede komponentene på grunn av overflatespenning og adhesjonskrefter.

Slaglodd

Flussmiddel: Rengjøring og Forbedring av Loddeprosessen

Flussmiddel er et kjemisk middel som påføres overflatene som skal loddes før oppvarming. Hovedfunksjonen til flussmiddelet er å fjerne oksider og andre forurensninger som kan hindre god vedheft av loddetinnet til basismaterialene. Oksider dannes naturlig på overflaten av de fleste metaller når de eksponeres for luft, og disse oksidsjiktene kan forhindre en metallurgisk binding. Flussmiddelet reagerer kjemisk med oksidene og danner slagg som flyter bort fra loddeområdet, og etterlater en ren metalloverflate som loddetinnet kan binde seg til. Valget av flussmiddel avhenger av typen basismaterialer og loddetinn som brukes, samt temperaturen på loddeprosessen.

Ulike Typer Slaglodd: En Oversikt over Metoder og Teknikker

Slaglodd er ikke en ensartet prosess, men omfatter en rekke forskjellige metoder og teknikker som er tilpasset ulike applikasjoner og materialer. De vanligste typene slaglodd inkluderer håndlodding, bølgelodding, reflow-lodding og induksjonslodding. Hver av disse metodene har sine egne fordeler og ulemper, og valget av metode avhenger av faktorer som volum, kompleksitet og de spesifikke kravene til loddeforbindelsen.

Håndlodding: Presisjon og Fleksibilitet for Mindre Volumer

Håndlodding er en manuell prosess som utføres ved hjelp av en loddebolt eller en loddepistol. Dette er en svært fleksibel metode som er ideell for lavvolumsproduksjon, prototyper, reparasjoner og presisjonsarbeid. Operatøren varmer opp de delene som skal sammenføyes og tilfører loddetinn manuelt til skjøten, samtidig som flussmiddel brukes for å sikre en ren overflate. Håndlodding krever dyktighet og erfaring for å oppnå konsistente og pålitelige resultater, spesielt ved lodding av små komponenter eller komplekse geometrier.

Bølgelodding: Effektiv Sammenføyning av Gjennomgående Hullkomponenter

Bølgelodding er en automatisert prosess som primært brukes for å lodde gjennomgående hullkomponenter på trykte kretskort (PCB). I denne prosessen føres PCB-ene over en bølge av smeltet loddetinn. Flussmiddel påføres først på undersiden av kortet for å rense overflatene og forbedre vedheften. Når kortet passerer over loddebølgen, kommer de eksponerte lederne og komponentbenene i kontakt med det smeltede tinnet, som danner en elektrisk og mekanisk forbindelse. Bølgelodding er en rask og effektiv metode for å lodde et stort antall punkter samtidig, men den er mindre egnet for overflatefeste (SMT) komponenter.

Reflow-Lodding: Standardmetoden for Overflatefeste (SMT)

Reflow-lodding er den dominerende metoden for å lodde overflatefeste (SMT) komponenter til trykte kretskort. I denne prosessen plasseres loddepasta, som er en blanding av små loddetinnpartikler og flussmiddel, på kontaktflatene på PCB-et. Deretter plasseres SMT-komponentene nøyaktig på loddepastaen. Hele kortet føres deretter gjennom en reflow-ovn, der det utsettes for en kontrollert temperaturprofil. Varmen smelter loddepastaen, som danner de nødvendige elektriske og mekaniske forbindelsene når den avkjøles og stivner. Reflow-lodding gir høy presisjon og er ideell for masseproduksjon av elektroniske enheter.

Induksjonslodding: Rask og Presis Oppvarming for Spesifikke Applikasjoner

Induksjonslodding er en metode der varme genereres i basismaterialene ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. En vekselstrøm sendes gjennom en induksjonsspole som er plassert nær de delene som skal loddes. Dette induserer en strøm i materialene, som igjen genererer varme på grunn av elektrisk motstand. Loddetinn tilføres deretter til den oppvarmede skjøten. Induksjonslodding er en rask og svært lokal oppvarmingsmetode som er ideell for applikasjoner som krever presis kontroll over varmetilførselen, for eksempel lodding av rør, bilkomponenter og visse typer elektroniske komponenter.

Loddematerialer: Sammensetning og Egenskaper

Slaglodd

Valget av riktig loddemateriale, eller loddetinn, er avgjørende for å oppnå en pålitelig og holdbar loddeforbindelse. Loddetinn er vanligvis legeringer av forskjellige metaller, og sammensetningen av legeringen bestemmer de fysiske og kjemiske egenskapene til loddetinnet, inkludert smeltepunkt, strekkfasthet, elektrisk ledningsevne og motstand mot korrosjon. Historisk sett var tinn-bly-legeringer de mest brukte, men på grunn av miljømessige og helsemessige bekymringer er blyfrie alternativer blitt stadig mer populære.

Tinn-Bly-Legeringer: De Tradisjonelle Loddematerialene

Tinn-bly-legeringer har i lang tid vært standarden for lodding innen mange applikasjoner, spesielt i elektronikkindustrien. En vanlig legering er Sn60Pb40, som består av 60% tinn og 40% bly. Denne legeringen har et relativt lavt smeltepunkt (ca. 183 °C) og gir gode mekaniske og elektriske egenskaper. Tilsetningen av bly senker smeltepunktet til tinn og forbedrer også vedheften til visse metalloverflater. Imidlertid er bly giftig og har negative miljøeffekter, noe som har ført til et økende fokus på blyfrie alternativer.

Blyfrie Loddelegeringer: Et Miljøvennlig Alternativ

Slaglodd

Med økende miljøbevissthet og strengere reguleringer har blyfrie loddelegeringer blitt stadig mer utbredt. Vanlige blyfrie legeringer inkluderer tinn-kobber (SnCu), tinn-sølv-kobber (SnAgCu), og tinn-vismut (SnBi). Disse legeringene har generelt høyere smeltepunkter enn tinn-bly-legeringer, noe som kan kreve justeringer i loddeprosessen. Forskning og utvikling pågår kontinuerlig for å forbedre egenskapene til blyfrie loddelegeringer, som vedheft, duktilitet og motstand mot tinnpest (en form for korrosjon som kan påvirke tinn ved lave temperaturer).

Spesialiserte Loddelegeringer: Tilpasset Unike Applikasjoner

For spesifikke applikasjoner finnes det et bredt utvalg av spesialiserte loddelegeringer med unike egenskaper. For eksempel brukes sølvbaserte legeringer ofte i smykkeindustrien på grunn av deres gode flyteevne og evne til å skape sterke og estetisk tiltalende forbindelser. Gullbaserte legeringer brukes i høykvalitets elektronikk og romfartsapplikasjoner der høy pålitelighet og korrosjonsbestandighet er avgjørende. Aluminiumslodding krever spesielle legeringer og flussmidler på grunn av det harde oksidlaget som dannes på overflaten av aluminium.

Loddeformer: Fra Tråd til Pasta og Preformer

Loddetinn er tilgjengelig i forskjellige former for å tilpasse seg ulike loddeprosesser og applikasjoner. Loddetråd er vanlig for håndlodding og finnes i forskjellige diametre og med eller uten innebygd flussmiddel. Loddepasta er en tyktflytende blanding av små loddetinnpartikler og flussmiddel, og brukes primært i reflow-lodding for overflatefeste komponenter. Loddepreformer er ferdigkuttede former av loddetinn, som ringer, skiver eller stenger, og brukes i applikasjoner der en nøyaktig mengde loddetinn er nødvendig for hver skjøt, for eksempel ved induksjonslodding eller i automatiske monteringsprosesser.

Flussmidler: Rengjøring og Aktivering av Loddeoverflater

Flussmidler er kjemiske forbindelser som spiller en avgjørende rolle i loddeprosessen ved å rense overflatene som skal loddes for oksider og andre forurensninger, og ved å forbedre vedheften av det