Stikkord: Howard Carter

Tutankhamons Grav: En Dybdegående Utforskning av Faraoens Hvilested og Dens Uforlignelige Skatter

Oppdagelsen av Tutankhamons grav i 1922 av den britiske arkeologen Howard Carter var intet mindre enn en sensasjon, et øyeblikk som for alltid ville endre vår forståelse av oldtidens Egypt og dets mystiske faraoer. Denne intakte graven, beliggende i den berømte Kongenes dal på vestbredden av Nilen overfor Luxor (det gamle Theben), avslørte en skattekiste av artefakter, et øyeblikksbilde av livet og døden til en ung konge som regjerte i en av de mest fascinerende periodene i egyptisk historie. I denne omfattende utforskningen vil vi dykke dypt inn i alle aspekter av Tutankhamons grav, fra selve oppdagelsen til de utrolige skattene den inneholdt, faraoens liv og død, og den varige innflytelsen denne arkeologiske triumfen har hatt på vår moderne verden.

Bakgrunnen: Kongenes Dal og Jakten på Glemte Faraoer

Kongenes dal (Wadi el-Muluk) har i århundrer fascinert både forskere og eventyrere. Dette tørre, karrige landskapet var det siste hvilestedet for mange av de mektigste faraoene i det nye riket (ca. 1550-1070 f.Kr.). Ideen om å finne en intakt faraograv hadde lenge vært en drøm for arkeologer, da de fleste gravene hadde blitt plyndret i antikken. Ved begynnelsen av det 20. århundret hadde mange gitt opp håpet om å finne en uberørt kongelig grav. Likevel holdt noen få ut, blant dem den utrettelige Howard Carter.

Howard Carters Besettelse og Lord Carnarvons Støtte

Howard Carter, født i London i 1874, utviklet en tidlig interesse for egyptologi. Etter å ha arbeidet i Egypt i mange år under forskjellige arkeologer, ble han overbevist om at graven til den obskure faraoen Tutankhamon fortsatt lå skjult i Kongenes dal. Han sikret seg støtten fra den velstående britiske adelsmannen Lord Carnarvon, som finansierte Carters utgravninger i flere år uten nevneverdig suksess. Etter mange magre sesonger var Carnarvon nær ved å trekke seg, men Carter overtalte ham til å finansiere enda en sesong. Det var denne siste innsatsen som skulle gi en av de mest spektakulære arkeologiske funnene i historien.

De Første Skrittene mot Oppdagelsen

Den 4. november 1922 gjorde Carters team et bemerkelsesverdig funn. En ung vanngutt snublet over en stein som viste seg å være toppen av en trapp som var hugget inn i fjellet. Carter ble umiddelbart tilkalt, og utgravningen av trappen avslørte inngangen til en forseglet dør. Inntrykket av faraoens kongelige segl på døren ga et nervepirrende hint om hva som kunne ligge bak. Etter flere uker med forsiktig arbeid, den 26. november 1922, gjorde Carter et lite hull i den nedre delen av døren og holdt et stearinlys inn. Hans berømte ord til Carnarvon, som ankom kort tid etter, var: «Ja, vidunderlige ting.»

Åpningen av Graven: Et Blikk Inn i Fortiden

Bak den første døren lå en nedfylt korridor som ledet til en annen forseglet dør. Denne andre døren åpnet inn til et forkammer (antechamber), som var fylt til randen med en utrolig samling av gjenstander. Gullbelagte vogner, møbler dekorert med intrikate utskjæringer, statuer av guddommer og kongelige, kister og et virvar av andre objekter lå strødd rundt, tilsynelatende stablet der av oldtidens prester for å beskytte dem mot gravrøvere. Synet var overveldende, et vitnesbyrd om rikdommen og makten til en farao fra det 18. dynastiet.

Forkammerets Utrolige Innhold

Forkammeret alene inneholdt tusenvis av gjenstander, hver med sin egen historie å fortelle. Blant de mest bemerkelsesverdige var tre seremonielle senger formet som mytiske dyr, forseggjorte stoler og troner, inkludert en gylden trone dekorert med fargerike emaljer og glassinnlegg som viser Tutankhamon og hans hustru Ankhesenamun. Det var også flere statuer av faraoen i forskjellige størrelser og former, noen av dem livaktige og andre mer stiliserte. Våpen, musikkinstrumenter, beholdere fylt med mat og drikke, og et stort antall kister og bokser antydet de mange aspektene av faraoens liv og de forberedelsene som ble gjort for hans reise inn i etterlivet.

Det Forseglede Døråpningen til Gravkammeret

I det sørvestlige hjørnet av forkammeret fant Carter og hans team en annen forseglet døråpning. Dette var inngangen til selve gravkammeret, der sarkofagen til Tutankhamon lå. Oppdagelsen av denne forseglingen var et øyeblikk fylt med intens spenning og forventning. Man håpet at bak denne døren ville man finne faraoens mumie og enda flere skatter som hadde unnsluppet tidens tann og menneskelig inntrenging.

Gravkammeret: Faraoens Siste Hvilested

Da Carter endelig brøt seg gjennom den forseglede døråpningen til gravkammeret, ble han møtt av et enda mer imponerende syn. Rommet var dominert av en enorm sarkofag av gul kvartsitt, som dekket et område på nesten 3,5 kvadratmeter. Veggene i gravkammeret var unikt dekorert med scener fra faraoens reise gjennom underverdenen, malt i lyse farger som hadde beholdt sin friskhet i over 3000 år. Disse maleriene er en uvurderlig kilde til informasjon om de religiøse troene og begravelsesritualene i det gamle Egypt.

De Tre Sarkofagene og Den Indre Kisten av Gull

Inne i den ytre sarkofagen av kvartsitt fant Carter ytterligere to forseglede sarkofager, den ene inni den andre, begge laget av forgylt tre og rikt dekorert med guddommelige beskyttere og magiske formler. Innenfor den siste av disse sarkofagene lå tre antropoide kister, formet som faraoen selv. Den ytterste kisten var laget av sedertre dekket med gull og innlagt med fargede glass- og edelstensimitasjoner. Den andre kisten var også av tre dekket med gull. Den innerste og mest spektakulære kisten var laget av massivt gull, veiende over 110 kilo. Denne kisten alene var et kunstverk av enestående kvalitet og verdi, og den inneholdt selve mumien til Tutankhamon.

Mumien og Dødsmasken av Gull

Da den innerste gullkisten ble åpnet, avslørte den mumien til Tutankhamon, som var innhyllet i flere lag med linbind og dekorert med amuletter og smykker. Over hodet til mumien lå den ikoniske dødsmasken av gull, et av de mest kjente og gjenkjennelige objektene fra oldtidens Egypt. Denne masken, laget av to lag med høyt karat gull og innlagt med lapis lazuli, karneol, feltspat og andre edelstener, er et mesterverk av egyptisk kunst og et symbol på faraoens guddommelige natur og kongelige makt. Maskens rolige og majestetiske ansikt har fascinert mennesker over hele verden og har blitt et varig ikon for egyptisk sivilisasjon.

Skattene i Annekset og Skattkammeret

I tillegg til forkammeret og gravkammeret inneholdt Tutankhamons grav to andre viktige rom: annekset og skattkammeret. Hvert av disse rommene var fylt med ytterligere bemerkelsesverdige gjenstander som kastet lys over faraoens liv, hans begravelsesritualer og de religiøse troene i hans tid.

Annekset: Et Lager av Hverdagsgjenstander og Seremonielle Objekter

Annekset, som lå ved siden av forkammeret, inneholdt et tilsynelatende kaotisk, men likevel systematisk arrangement av over 700 gjenstander. Disse inkluderte møbler, lamper, mat- og vinbeholdere, sandaler, klær og en rekke andre hverdagsgjenstander som var ment å tjene faraoen i hans etterliv. Det var også mange seremonielle objekter, som statuer av guder og gudinner, rituelle instrumenter og modeller av båter som skulle transportere faraoen på hans reise gjennom underverdenen. Mangfoldet av gjenstander i annekset gir oss et unikt innblikk i den materielle kulturen i det gamle Egypt på 1300-tallet f.Kr.

Skattkammeret: Beskyttelse av Faraoens Evighet

Skattkammeret, som lå ved enden av gravkammeret, inneholdt en rekke gjenstander av spesiell religiøs og symbolsk betydning. Det mest bemerkelsesverdige funnet her var en forgylt helligdom som inneholdt en alabastkiste med faraoens indre organer, bevart i fire kanopiske krukker. Hver krukke var beskyttet av en gudinne (Isis, Nephthys, Neith og Serket) og var ment å bevare et spesifikt organ som var viktig for faraoens gjenoppstandelse. Skattkammeret inneholdt også flere statuer av guder og konger, samt en rekke rituelle objekter og smykker, som alle var ment å sikre faraoens evige liv og hans velferd i etterlivet.

Tutankhamon: Faraoen Bak Legenden

Selv om graven hans var fylt med enestående rikdom, var Tutankhamon selv en relativt ukjent farao før oppdagelsen av hans grav. Han besteg tronen i ung alder, sannsynligvis rundt ni år gammel, og døde bare omtrent ti år senere. Hans regjeringstid falt under en turbulent periode i egyptisk historie, etter den religiøse revolusjonen til hans far, Akhenaten (tidligere Amenhotep IV), som hadde forsøkt å innføre monoteismen med dyrkelsen av solguden Aten.

Oppvekst og Tronbestigelse

Tutankhamons tidlige liv er fortsatt omgitt av en viss mystikk. Han ble sannsynligvis født før farens religiøse reformer og het opprinnelig Tutankhaten, som betyr «Atons levende bilde». Etter at han ble farao, og under press fra det mektige presteskapet som fortsatt holdt fast ved den tradisjonelle polyteistiske religionen, forlot han farens lære og gjenopprettet den gamle religionen. Som et tegn på denne endringen endret han navnet sitt til Tutankhamon, som betyr «Amons levende bilde», og flyttet hovedstaden tilbake til Theben.

Regjeringstid og Død

Tutankhamons regjeringstid, selv om den var kort, var preget av en tilbakevending til de tradisjonelle religiøse og politiske strukturene i Egypt. Han beordret restaureringen av gamle templer og kultbilder som hadde blitt forsømt under Akhenatens styre. Innenrikspolitisk ser det ut til at han støttet seg på erfarne rådgivere, som general Horemheb og presten Ay, som begge skulle etterfølge ham som faraoer. Tutankhamons tidlige død, i en alder av rundt 19 år, har lenge vært et mysterium. Flere teorier har blitt fremmet, inkludert sykdom, skader fra fall eller ulykker, og til og med mord. Moderne vitenskapelige undersøkelser, inkludert DNA-analyse og CT-skanning av mumien hans, har antydet at han kan ha lidd av malaria og Köhlers sykdom (en beinsykdom), noe som