Tutankhamon: En Dybdegående Utforskning av Guttekongen og Hans Skatter
Introduksjon til Tutankhamons Mysterium
Tutankhamon, faraoen hvis navn klinger av mystikk og storhet fra oldtidens Egypt, er en av de mest ikoniske figurene i historien. Hans relativt korte regjeringstid og den sensasjonelle oppdagelsen av hans nesten intakte grav i 1922 har fascinert verden i nesten et århundre. Selv om han ikke var en av Egypts mektigste eller lengst regjerende konger, har rikdommen og intaktheten til hans grav gjort ham udødelig. I denne omfattende artikkelen vil vi dykke dypt inn i livet til Tutankhamon, omstendighetene rundt hans død, den utrolige historien om oppdagelsen av hans grav, og de uvurderlige skattene som ble funnet der. Vi vil også utforske den politiske og religiøse konteksten han levde i, og de mange teoriene som omgir hans liv og bortgang.
Tutankhamons Bakgrunn og Familie
Tutankhamon ble født rundt 1341 f.Kr. og besteg tronen i en svært ung alder, sannsynligvis mellom åtte og ni år gammel. Hans opprinnelse er noe uklar, men han antas generelt å være sønn av farao Akhenaten (tidligere Amenhotep IV) og en av hans søstre eller kusiner, selv om identiteten til hans mor forblir et tema for debatt blant egyptologer. Noen teorier antyder at hans mor kan ha vært Kiya, en av Akhenatens sekundære hustruer som hadde en betydelig posisjon i hans hoff.
Akhenatens regjeringstid var en periode med radikale religiøse og politiske endringer i Egypt. Han forlot den tradisjonelle polyteistiske religionen og etablerte en monoteistisk kult sentrert rundt solguden Aten. Han flyttet også hovedstaden fra Theben til en ny by kalt Akhetaten (dagens Amarna). Tutankhamon ble opprinnelig kalt Tutankhaten, som betyr «Atons levende bilde,» og hans tidlige liv ble sannsynligvis sterkt påvirket av Akhenatens religiøse reformer.
Etter Akhenatens død og den korte regjeringstiden til Smenkhkare (hvis identitet og forhold til Akhenaten og Tutankhamon også er gjenstand for diskusjon), kom den unge Tutankhamon til makten. På dette tidspunktet var det sterke krefter i samfunnet som ønsket å vende tilbake til den gamle religionen og gjenopprette den tradisjonelle orden. I de tidlige årene av sin regjeringstid, under veiledning av mektige rådgivere som general Horemheb og ypperstepresten Ay, spilte Tutankhamon en sentral rolle i denne restaureringen. Han endret navnet sitt fra Tutankhaten til Tutankhamon, som betyr «Amuns levende bilde,» for å markere tilbakevendingen til den gamle gudeverdenen med Amun i spissen. Hovedstaden ble også flyttet tilbake til Theben.
Tutankhamon giftet seg med Ankhesenpaaten, som senere endret navn til Ankhesenamun. Hun var sannsynligvis hans halvsøster og datter av Akhenaten og Nefertiti. Ekteskapet ser ut til å ha vært av politisk betydning, og det er kjent at paret hadde to dødfødte døtre, hvis mumifiserte fostre ble funnet i Tutankhamons grav.
Tutankhamons Regjeringstid
Selv om Tutankhamons regjeringstid var relativt kort, omtrent fra 1332 til 1323 f.Kr., var den en viktig periode i egyptisk historie på grunn av den religiøse og politiske restaureringen som fant sted. Under hans styre ble templene til de gamle gudene, som hadde blitt forsømt under Akhenatens monoteistiske regime, gjenåpnet og restaurert. Presteskapet fikk tilbake sin makt og innflytelse, og de tradisjonelle religiøse festivalene ble gjenopprettet.
Administrativt sett ser det ut til at Tutankhamon stolte sterkt på sine rådgivere, spesielt Horemheb og Ay, som begge senere skulle bli faraoer. De navngis ofte i inskripsjoner og avbildninger fra hans tid, noe som tyder på deres betydelige innflytelse. Utenrikspolitikken under Tutankhamon ser ut til å ha vært relativt fredelig, selv om det er noen indikasjoner på militære kampanjer i Nubia og Levanten, muligens utført under ledelse av hans generaler.
Det er også bevis for byggeprosjekter under Tutankhamon, selv om de ikke var like omfattende som under noen av de lengre regjerende faraoene. Han fullførte noen av prosjektene som ble startet av hans forgjengere og bidro til restaureringen av Karnak-tempelet i Theben, som hadde blitt forsømt under Akhenatens styre. Inskripsjoner fra hans tid vitner om hans fromhet overfor de gamle gudene og hans innsats for å gjenopprette den tradisjonelle religiøse orden.
Tutankhamons Død: Mysterier og Teorier
Tutankhamon døde i en overraskende ung alder, rundt 19 år gammel. Omstendighetene rundt hans død har vært gjenstand for mye spekulasjon og vitenskapelig undersøkelse. I mange år ble det antatt at han kunne ha blitt myrdet, men moderne vitenskapelige analyser har gitt mer innsikt i de mulige årsakene til hans bortgang.
Tidligere undersøkelser av hans mumie ved hjelp av røntgen og CT-skanning avslørte en mulig fraktur i venstre lårbein, noe som førte til teorier om at han kunne ha dødd som følge av en ulykke, for eksempel et fall fra en vogn, som deretter ble infisert. Imidlertid har nyere DNA-analyser og mer detaljerte CT-skanninger kastet nytt lys over saken.
Disse nyere studiene har avdekket bevis for malaria i Tutankhamons DNA, og det er også funnet tegn på Köhlers sykdom, en sjelden beintilstand som kunne ha forårsaket smerter og vanskeligheter med å gå. Det er derfor mulig at en kombinasjon av malaria og komplikasjoner fra Köhlers sykdom, kanskje forverret av en skade som lårbeinsbruddet, kan ha ført til hans tidlige død. Det er også spekulasjoner om at genetiske defekter på grunn av innavl i kongefamilien kan ha spilt en rolle, da DNA-analyser har vist at foreldrene hans sannsynligvis var søsken.
Til tross for de vitenskapelige fremskrittene, forblir den eksakte årsaken til Tutankhamons død et mysterium som fortsatt undersøkes av forskere. De ulike teoriene understreker kompleksiteten i å rekonstruere hendelser fra tusenvis av år siden, basert på de fysiske restene og de arkeologiske bevisene som er tilgjengelige.
Spekulasjoner om Mord
Teorien om at Tutankhamon ble myrdet har eksistert lenge, delvis på grunn av hans unge alder ved død og de turbulente politiske omstendighetene rundt slutten av Amarna-perioden. Noen historikere har spekulert i om mektige personer i hans hoff, som Horemheb eller Ay, kan ha hatt en interesse i å fjerne ham fra tronen. Bevisene for denne teorien har imidlertid alltid vært indirekte og basert på tolkninger av historiske hendelser og maktstrukturer.
Tidligere undersøkelser av mumien som antydet en mulig hodeskade bidro til mistanken om mord. Imidlertid har senere CT-skanninger og analyser avdekket at skaden sannsynligvis skjedde etter hans død, under mumifiseringen eller ved senere håndtering av mumien. Selv om politiske intriger var vanlige i oldtidens Egypt, er det for øyeblikket ingen konkrete bevis som støtter teorien om at Tutankhamon ble myrdet.
Oppdagelsen av Tutankhamons Grav
Oppdagelsen av Tutankhamons grav (KV62) i Kongenes dal i november 1922 er en av de mest sensasjonelle hendelsene i arkeologiens historie. Den britiske arkeologen Howard Carter, finansiert av Lord Carnarvon, hadde i mange år lett etter graven til denne relativt ukjente faraoen. Etter flere sesonger med lite hell, var Carnarvon nær ved å trekke tilbake finansieringen da Carter gjorde det utrolige funnet.
Den 4. november 1922 snublet Carters team over et steintrinn som viste seg å være toppen av en trapp som førte ned til en forseglet dør. Inskripsjoner på døren antydet at graven tilhørte en farao ved navn Tutankhamon. Det tok flere uker å rydde trappen og forsiktig åpne de påfølgende dørene som førte inn til gravens forskjellige kamre.
Det første kammeret som ble åpnet var forkammeret, som var fylt til randen med et utrolig utvalg av gjenstander, inkludert møbler, vogner, statuer, kister og en tilsynelatende kaotisk samling av gravgods. Til tross for at graven hadde blitt plyndret i antikken ved to separate anledninger, var den fortsatt intakt nok til å inneholde en enorm mengde uvurderlige artefakter.
Bak en forseglet dør i forkammeret lå selve gravkammeret, hvor Tutankhamons sarkofag sto. Denne inneholdt flere lag med kister, den ene inni den andre, og til slutt den berømte massive gullkisten som omsluttet faraoens mumie. Mumien var utsmykket med en praktfull gullmaske, som har blitt et ikonisk symbol på oldtidens Egypt.
Et annet viktig kammer i graven var skattkammeret, som inneholdt en rekke seremonielle gjenstander og en kanopisk kiste som inneholdt faraoens balsamerte indre organer. Oppdagelsen av Tutankhamons grav ga en enestående innsikt i gravskikkene, kunsten og håndverket i det gamle Egypt under det 18. dynastiet.
Howard Carters Utgravninger
Howard Carters systematiske og omhyggelige utgravning av Tutankhamons grav var et pionerarbeid innen moderne arkeologi. Han brukte nesten et tiår på å katalogisere og fjerne de tusenvis av gjenstandene fra graven, og hans detaljerte notater og fotografier har vært uvurderlige for forskere. Carters tilnærming understreket viktigheten av nøyaktig dokumentasjon og bevaring av funnstedet og artefaktene.
Prosessen med å tømme graven var ekstremt tidkrevende og krevde stor tålmodighet og nøyaktighet. Hver gjenstand ble forsiktig fjernet, fotografert og katalogisert før den ble sendt til konservering og videre studier. Carters dagbøker gir et fascinerende innblikk i de utfordringene og spenningen som var knyttet til dette historiske funnet.
Samarbeidet mellom Howard Carter og Lord Carnarvon var avgjørende for suksessen til utgravningene. Carnarvons finansielle støtte gjorde det mulig for Carter å fortsette sitt arbeid i Kongenes dal i mange år. Selv om forholdet mellom de to mennene til tider var anstrengt, anerkjente de begge viktigheten av det de hadde funnet.
Skattene i Tutankhamons Grav
Skattene som ble funnet i Tutankhamons grav er av enestående verdi, både historisk og kunstnerisk. De gir et unikt innblikk i den materielle kulturen og de religiøse trosoppfatningene i oldtidens Egypt på høyden av sin makt. Blant de mest bemerkelsesverdige funnene er:
- Tutankhamons gullmaske: Denne ikoniske masken, laget av solid gull og innlagt med lapis lazuli, karneol, kvarts og glass, dekket faraoens ansikt på mumien. Den er et mesterverk av egyptisk kunst og et symbol på rikdommen og håndverket i perioden.
- Flere forseglede kister og sarkofager: Mumien lå inne i tre forgylte trekister, som igjen var plassert inne i en massiv sarkofag av gul kvartsitt.
- En enorm mengde smykker: Graven inneholdt et utall av amuletter, halskjeder, armbånd og ringer laget av gull og edelstener, ment å beskytte faraoen i etterlivet.
- Møbler og vogner: Forkammeret inneholdt forseggjorte møbler, inkludert troner, senger og stoler, samt flere demonterte stridsvogner dekorert med gull og intarsia.
- Statuer og gudebilder: Et stort antall statuer av faraoen og forskjellige guddommer ble funnet i graven, ment å tjene ham i etterlivet.
- Kanopiske kister og krukker: Disse inneholdt de balsamerte indre organene til faraoen, beskyttet av gudinnene Isis, Nephthys, Neith og Selket.
- Våpen og militært utstyr: Selv om Tutankhamon var en ung konge, ble det funnet flere våpen og militære gjenstander i graven, inkludert buer, piler og skjold.
- Hverdagsgjenstander: Graven inneholdt også et overraskende utvalg av hverdagsgjenstander, som klær, sandaler, spill og matbeholdere, ment for faraoens bruk i etterlivet.
Disse skattene gir en enestående mulighet til å studere kunsten, håndverket,